fredag 25. februar 2011
Administrativ versus pedagogisk ledelse
Hvordan skal man i rektorrollen balansere arbeidet mellom de administrative oppgavene og det pedagogiske ansvaret? Dette er et tema som har versert i skolelederdebatter i årevis, uten at det nødvendigvis har blitt noe klarere for skoleledere rundt omkring. Skoleledere jeg har snakket med som har lang erfaring, peker bestemt på økende administrative oppgaver. Behovet for økende dokumentasjon har truffet alle nivå i skolen, sånn at det er gode muligheter for å "administrere bort tiden", hvis man vil det. En av artiklene i Kompendium 2 skrevet av Wadel, drøfter ledelse og bl.a. hva som ligger i disse to begrepene. Han sier bl.a. at pedagogisk ledelse er nært knyttet til læring og ledelse av læringsprosesser, og at det står sentralt i å utvikle og endre en organisasjons læringskultur. Er ikke dette en av rektors viktigste oppgaver?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg synes du peker på en interessante problemstilling her. I boka "Ledelse av skoler i utvikling" pekes det på at læreres oppfatning er at skoleledere bruker mest tid på administrative oppgaver, mens det er et ønske at skolelederen skal bruke tid på pedagogisk ledelse. Hva er grunnen til denne oppfatningen? Pedagogisk ledelse er vel at vi som ledere skal være "nær" klasserommet og se enkeltlæreren, være diskusjonspartnere og en støtte i den praksisen en lærer utfører. Dette er bare noen tanker rundt administrativ og pedagogisk ledelse.
SvarSlettVi som skoleledere skal gi gode vilkår for læring i skolen. John Hattie har sagt mye om læringsvilkår, som tilsammen involvere 83 millioner elever! Vilkår som gir god læring er gode, støttende og motiverende hjemmeforhold og den gode læreren som har positive relasjoner i egen klasse og som har høye og motiverende forventninger til eleven. I tillegg viser det seg at skoleleders rolle er viktig i forhold til å gi klare retningslinjer på hvor skolen skal sette sitt fokus, f.eks. læringsmiljø og læringsmål. Høye forventninger til sine lærere kommer også inn som en viktig faktor her. I "Skolelederen" 2/11 gjengis noen av disse forholdene som har betydning. Den nevner vel ikke med ett ord de administrative forventningene som legges på en rektor? Er tiden inne for å dele rektorrollen i to - pedagogisk leder og administrativ leder? I vår kommune er det snakk om å "sentrere" administrative oppgaver til en enhet, og heller operere med pedagogiske rektorer ved enhetene? Vil dette løse noe av problemene knyttet til administrativ og pedagogisk ledelse? Vil kommunene få mer igjen for pengene dersom det administrative tas hånd om av utdannede som kan mye om dette, og at pedagogikken og skolens utvikling blir gjort av de som har slik utdanning?
SvarSlettHar lest om aksjonslæring i helga, blant annet Postholms artikkel om reflekterende lærerteam. Hun legger stor vekt på leders rolle som styrer og pådriver i skolens utviklingsarbeid.Jeg mener rektor bør prioritere å være pedagogisk leder og personalleder på sin enhet. Mange av de administrative oppgavene kan overføres til kompetente kontoransatte slik at vi ikke bruker mesteparten av tida vår til administrasjon.
SvarSlettJeg tenker at for meg selv handler dette om å ha mulighet til å ansette folk med rett kompetanse på skolen, og få gode verktøy for oppfølging av økonomi bl.a. Jeg tror det har vært altfor liten oppmerksomhet rundt hvordan løse administrative oppgaver på en effektiv og god måte i skolen. Mange kommuner har i god New-public- management-ånd omorganisert og omorganisert, skapt uklare ansvarsforhold og istedet for å lette administrative oppgaver har de produsert stadig nye oppgaver ut til enhetene. I den hensikt å gjøre saker og ting bedre muligens- etablere nye og bedre rutiner for eksempel. Resultatet har istedet vært frustrasjon og opplevelse av mangel på kompetanse ute på enhetene.
SvarSlettJeg fikk ansatt kompetent sekretær i høst - økte stillingen hennes til 100% og opplever at jeg kan delegere mange oppgaver til henne. Det frigjør tid til mer pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid, og kjennes som en riktig vei å gå.
Skoleleders bruk av tid er svært sentralt i Tidsbrukutvalgets innstilling, og som er tatt inn i stortingsmeldingen Mer tid til læring. Ut fra erfaring tar det tre til maksimalt fem år fra en NOUer og en Stortingsmelding er levert til vedtak i Stortinget blir en realitet i "samfunnet". Hvis dette også gjelder skolesektoren, vil det om to, tre år være innført endringer som gir norske skoleledere mer tid til pedagogiske oppgaver og mindre tid til administrative oppgaver.
SvarSlettDet er en rekke styringsdokumenter som peker på at skoleleder må prioritere de pedagogiske oppgaver - det er kort og godt skoleleders hovedoppgave: St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring og opplæringsloven § 13 – 10. Det stilles krav om tydelig ledelse i sektoren og krav til skolefaglig kompetanse på skoleeiernivå for å fremme elevenes læring. Men når skoleeier er mer opptatt av budsjettkontroll enn av om ressursbruken bidrar til økt måloppnåelse, at skolefaglig kompetanse på kommunenivå ofte er mangelfull, og at mange kommuner har mangelfull lov- og regelverksforståelse, oppstår det en ubalanse i systemet som skolelederne opplever som stressende.
En av årsakene til denne ubalansen mener Tidsbruksutvalget er at delegering av beslutningsmyndighet til skolene er utbredt, men at det er i liten grad er etablert rutiner for oppfølging av læringsresultater mellom skolenivå og skoleeier. Trondheim kommune har inngått lederavtaler med fast avgrensede resultatmål for skolene. Men det kan være god grunn til å se nærmere på innholdet i avtalen.
Kan det skyldes at mange rektorer ikke føler seg kompetent til å lede læringsarbeidet ?
SvarSlett